Jeg arbeider med klanger og flater i maleriene. Klanger handler både om farger og struktur. Klangflatene forteller om hverandre; det den ene er, er relatert til samtalen med den andre.
Jeg bruker ofte fotografier i maleriene. Møtet mellom foto og maleri er en fortelling om den samme grunnstrukturen. Av og til trer det malte fram som seg selv, og av og til ligger den fotografiske bunnen som en armering i maleriene. Av og til er fotografiene langt framme, av og til er de senket ned i fargelag. Maleriets marmorering og fotografiets strukturerte punktsystem er to sider av samme sak. Seurats pointilisme, Monets vannliljeimpresjonisme, Pollocks dryppebilder og flimmeret som dukker opp på tv-skjermen etter endt sending forteller om det samme.

Hvordan er verden bygget opp, og hvorfor blir de enkelte formene seende ut slik de gjør? I denne sammenhengen handler det ikke om atomer og molekyler. Marmoreringene i maleriene handler mer om en strukturert elektronisk sending som møter en støysender. En ”scrambling” som fører til en annen visning av stoffet.  Logikk, absurditerer, kaos, visuell støy og pussigheter i skjønn forening. I dette stoffet finnes store rom og muligheter.

Samtalen mellom det fotograferte og det malte er tilsynelatende motstridende. De tilhører to forskjellige sfærer. Ved å føre dem sammen utfordres språkenes etablerte karakter, og de sees i forhold til hverandre; det er som en kabal som ikke kan gå opp, men som allikevel viser en kabal som handler om noe annet.

Maleriene er i store trekk frontale og symmetriske. De tar ikke i bruk det klassiske abstrakte maleriets dynamiske formspråk. De har mer til felles med det bysantinske maleri enn det abstrakt-ekspressive.
Prosessen er en veksling mellom det fysisk / praktiske og det konseptuelle. Blind praksis, kalkulert regi og en konseptuell tilnærming som stiller alle verdier i tvil. Innholdet ligger i en lek med ideene; det de representerer av refleksjoner mer enn det formalt fortellende. Allikevel er farger, former og visuell sanselighet bærende for maleriene.